Så var vi komt så langt at eg har ca bare 12 tima igjen med begge beina planta på norsk jord. Det er en skummel følelse av gruing (om det er et ord?) og gleding, og en smule frykt/lengsel. Det eg gleda meg mest til akkurat no er å ankomme flyplassen i La Crosse i mårra kveld, og se kjentfolk og føle meg heime. Etter en heil dag på reisefot på eigenhånd trur eg at det kan kjennest godt. Og eg er forberedt på at dei første dagane etter ankomst blir ei berg-og-dalbane med følelsa.
Eg håpa sjølsagt at det går seg fort til og at eg får et fantastisk innholdsrikt og morsomt år, og at eg om 10 mnd sitter å blogga om at det føltes som om natt til 24. august 2009 var i går.
Ellers har dei siste dagane vert bra, og i går kveld hadde eg besøk av den del vennnnarrr, og sammen snakka vi og lo. Eg trur faktisk det blei få tårer, nåke som er imponerande i og med at det er MEG vi snakka om.
Vi snakkast!
hei pus, love gurthi
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar