mandagsbarn

I dag i gymmen kasta eg frisbee med Charlotte, som eg for et år sida såvidt ville smilt til på gata. Etter det blei eg med Andrea, som eg for et år sida ikkje vile sett på en gang, heim til Naustdal. Så kom Ingvar, som heller ikkje ville ha sett på for et år sida (men sikkert hørt masse om fra Monica), på besøk. Og etter tima med kakespising, prating og in-effektiv naturfagprøveøving kjørte sistnevnte meg heim på et rødt kjøretøy.
Eg har tenker sjølsagt på fortida. På kor annerledes ting var for et år sida, for to år sida, og for ikkje å snakke om for tre år sida. Kor annerledes vil ting bli om et år? Eller om to år?

For et år sida var eg klar for både muntli og skriftlig eksamen, og gleda meg som en unge til det som skulle bli, og blei, en kjempebra klassetur.

For to år sida var eg nykonfirmert, og nettopp komt heim fra Harstad til tidenes mest dystre nyhet. Pappa flytta ut kort tid etterpå.

For tre år sida var eg nesten ferdig med første året på ungdomsskulen, og følte meg ikkje særlig masse større enn eg hadde følt året før.

I mårra hra russen advart om at dei skal, på en eller anna måte, ta alle i 1. og 2. klasse som kommer med sminke/voks. Og når folk begynner å snakke om å avspasere i mårra på grunn av det blir det for dumt, syns eg. Eg skal ærlig innrømme at det eg har mest lyst til er å møte opp på skulen i mårra, kl 0820, sminka som Lars Tangen anbefaler HER. Det hadde vert konge.

Midt oppi alt det her bruker eg meste parten av døgnet på å tenke på en eg hvertfall ikkje visste om for et år sida. Er det ikkje rart kor fort ting kan forandre seg? Et år går jo kjempefort.
love gurthi