19. apr. 2010

vertsfamilie nr 333333

Her kommer det foerste skikkelige innlegget etter innflytting hos familie nr 3, som er naaget spesielle. Det var en laaaaaaang flytteprosess, og eg vil ikkje sei meg ferdig med flyttinga enda, nei. Naar alt det er sgat maa det seiast at eg savna fam. Kember naake fryktelig. Aa flytte fra dei foeltes meininglaust. Det var som aa flytte heimefra til en vilt fremmed familie som bur i samme byen som 'heime'. Det foeltes bare rart, rett og slett.
Foer eg begynner aa fortelle om flyttinga maa eg jo nevne WASHINGTON D.C., SPRING BREAK, og EASTER MED FAM. LITTLE! D.C. var veldig veldig kjekt, eg var noksaa 'bummed' fordi eg ikkje fant en 'prom-dress' der, og tida som blei brukt paa min yndlingsaktivitet i storbyer; shopping, var minimal. Det var sjoelsagt fordi at vi var paa alle museer du kan tenke deg, og saag alle 'memorials' du kan tenke deg. Travelt var det! Vi kom tilbake til La Crosse i 4- tida paaskeaften. Daa var vJerry&Nan i Madison og feira paaske med ungane sine der, og eg blei invitert til Patrick paa paaskemiddag. Eg tok en rask dusj foer en roed bil rulla inn paa foran garasjen, og ganske saa snart var vi paa vei ned fra Grandads Bluff og innover mot St. joseph's. Vi spiste skinke og potetstappe og salat og mais og jordbaer og ostekake og enda meir som eg ikkje veit navnet paa. Etter middag og dessert og Washington D.C. plasserte eg rumpa nok en gang i passasjersetet i den roede bilen, og vi kjoerte til Chet sitt hus. Der var det movienight, sjoelsagt, og alle dei vanlige var der. Vi endte opp med aa se Sherlock Holmes.
Saa kom dage derpaa, mandag, og vi hadde fri fra skulen. Eg pakka ned dei siste tinga mine og var klar til aa flytte til vertsfamilie nr 3 rett etter fotball trening paa tirsdag.
Tirsdag ettermiddag kommer eg heim fra fotballtrening og Jerry har snakka med Meredyth (som er vertsmamma nr 3), og mannen hennas, John, hadde blitt sjuk - saa det passa ikkje at eg flytta inn den dagen. Flyttinga blei utsatt til onsdag.
Onsdag kommer med skule og fotballtrening og dusj og middag, og eg pakka toalett sakene mine foer eg ropte paa Jerry og han begynte aa laste ting i bilen. Saa ringte telefonen. Det var Meredyth. Nok en gang var John sjuk. Han hadde vert paa sjukehuset to ganga, og det hadde vert bedre om eg kunne flytte inn paa torsdagen. (Paa detta tidspunktet her foreslo sjoelsagt baade eg og Nan og Jerry at eg bare blei buande ei uke til hos dei, til John var helt frisk). Torsdag kom med skule og fotballtrening og middag og dusj, og vi begynte sakte men sikkert aa laste alle kofferter og vesker og bager og poser ut i bilen. Eg ankom huset til fam. Lillejord (som er vertsfamilie nr3) ca kl 8, og daa hadde eg fortsatt en heil haug med lekser aa gjoere, saa eg haapte at den nye vertsfamilien kom til aa gi meg tid til aa gjoere lit tlekser istedenfor aa sitte oppe aa prate heile natta.
Meredyth opna inngangsdoera for oss (som er naermare 2*4 m), og alle lysa i innkjoersel og hus var av, bortsett fra i gangen/foajeen. Meredyth hviska til meg mens vi lempa bagasjen min ut av bilen og inn i huset at John fortsatt var sjuk, saa han hadde gaatt aa lagt seg. Vi var saa stille vi bare kunne mens vi loefta bare det noedvendige opp 2 etasjer - til 3. etasje, der rommet mitt er. Sida eg skulle til doktoren neste morgen kl 7, kom Jerry til aa hente meg om morningen og kjoere meg til doktoren, saa Meredyth trengte ikkje aa begymre seg for aa kjoere meg til skulen og saant.Eg stod opp litt foer kl 6 og tok en dusje og kledde paa meg. Naar eg kom tilbake til romemt mitt laag det en diger brun kongepuddel i senga mi, og i ett einaste hopp stupte den fra senga og landa rett foran meg paa bakbeina, og den satte framlabbane i brystkassa paa meg. Hadde det ikkje vert for at det var en vegg rett bak meg hadde eg nok ramla fort paa stumpen, ja.
"No... Off.... Down.. Stop..... Go...... No!... Stop.. Off..." Eg provde alt. Og eg foelte meg passe dum. Eg sprang i retning trappa, og like dum som alle andre hunder, trudde den at vi skulle leike, og den satte full fart ned trappa, og meir saag eg ikkje til den. Eg lista meg stille rundt i huset paa jakt etter et kjoekken med litt mat i. Etter aa ha gaat i ring i baade 1. og 2. etasje i naaken minutta fant eg kjoekkenet. Men eg fant fortsatt ikkj ekjoeleskapet. Etter ei stund gav eg opp, og naar Jerry kom spurte eg han om vi ikkje kunne stoppe paa Starbucks paa veien til Gundersen og kjoepe frokost. Fordi eg ikkje kunne finne kjoeleskapet i palasset.

Naar eg kom heim moette eg meredyth. Og John. Og eg blei formelt introdusert for den brune kongepuddelen, Norah Jones. Eg fikk en omvisning i huset, og vi bar resten av tinga mine opp i 3. etasje.

Bilder av baade Norah Jones og palasset og hagen og Washington D.C. er paa vei. Saa gled deg til fargerike og bilde-fylte innlegg framover!
hei pus, love gurthi

2 kommentarer:

Helene sa...

Herregud, fantastisk! det virkar svæært!
Du må legge ut bilder snarast då:)

ghfg sa...

"Ugly shoes", is quite MBT popular health shoes. Exterior than "holes are ugly shoe" on its solid, nature is the "internal" win, see this is global celebrity adored as "pocket stadium" Swiss MBT top hiking shoes health!cheap MBT shoes