Eg hata død-tid

Eg tenker på Sebastian i Bergen. At vi sjelden er pålogga msn/facebook/skype samtidig. At eg savna han. Alle House episodane vi har sett. Alle gangane vi har vert stille sammen. Alle gangane vi har ledd av kverandre.
Eg tenker på Sunniva på Sandane. Kor utrulig modig ho er og kor kjempestolt eg er over ho, og kor glad eg er for at ho trivst der.
Eg tenker på pappa&Sølvi&Lene&Rolf i Egypt. Kor varmt og godt dei har det. All maten dei spiser og kor maksimalt dei slapper av (forhåpentligvis).
Eg tenker på mamma som snart skal bytte jobb. Som kanskje kommer til La Crosse i tid for graduation og får møte alt det nye som har blitt en stor del av livet mitt.
Eg tenker på Sunniva og Marita og Monica og Andrea og Charlotte og Kristina og Morten og Ingvar og Viggo og Lars og alle andre eg kjenner/blei kjent med i fjor og som går på Hafstad, og vokser og får nye venner og tar spennande fag.
Eg tenker på Ingvill og Vegard. Som har fått en baby.
og på tante Lene som har blitt bestemor.
og på bestemor som har blitt oldemor.
og på Anders og Mari og Ola og Knut og Kristoffer som har fått en nevø.

I dag har eg vert i stallen igjen, og hatt ridetime på Freckles. Den gangen her hadde eg ikkje privat time, eg var sammen med ei gruppe. Og det var jo kjekt! Men uansett er ingenting er det samme som å være på Tefre. Der vi var i fleire tima. Rusla rundt og gjorde ingenting. Spiste grandis. Møkka. Rydda. Rei på tur. Kjørte med Joker.. I dag møtte eg og Sammy. Ho er senior på logan, og ho sa ho skulle ringe meg en dag så kunne vi dra i stallen sammen. Det hadde vert kjekt. Det hadde eg faktisk satt utrulig stor pris på skal eg fortelle deg.

Det er sånne ting eg tenker over når eg får tid til å tenke over ting. At eg savna heime, men at eg trivst utrulig utrulig godt her. Eg trivst med å snakke engelsk. Med å spise sein middag. Med å få B på en prøve i stedenfor 4. Å se gule skulebusser overalt. Og alt som er amerikansk...
(... bortsett fra enkelte ekle restaurantkjeder, og enorme matvarekjeder)

hei pus, love gurthi