Har du sett Merkur?

Merkur er den planeten som er nærmast sola. I følge romersk mytologi var Merkur guden for handel, reiser og tyveri. Det blir sagt at Merkur fikk navnet sitt fordi den bevega seg så fort over himmelen.
For tida fasinerer Merkur meg, og du skjønna sikkert ikkje ka eg snakka om.
Har du i det siste lagt merke til ei stjerne som skinner ekstra sterkt sånn i 6-7 tida? Det er Merkur.
Første gang eg såg det trudde eg det var et fly, men fant ut at det bare var bull ettersom at det sterke lyset var der neste kveld óg, og kvelden etter det. Rolf fortalte meg at det var Merkur.
Verdensrommet er alt for stort, og alt for uoversiktlig. Sannheten er vell at det er ubegripelig stort, uendelig! Og rett og slett fullstendig uoversiktlig. Eg kjenner få som ikkje blir skremt av tanken på kor stort det er. Kor lite vi veit og kor små vi egentlig er. Kor lite forskjell det vi gjør utgjør, og kor kort levetida vår er, sjøl om 2 år virka som en evighet.
Når eg var liten var sånne ting det verste eg visste. Eg kunne som regel se både 'heartbeat' og nyhetene uten å få mareritt og krype opp i senga til mamma og pappa. Men om eg begynte å tenke på svarte hull, uendelig med vakuum eller eksplosjona på sola derimot. Då var natta ødelagt. Tanken på at sola en gang skulle eksplodere, og trekke med seg jorda inn i intet var skumlare enn alt.
Eg regna med at det er litt som tanken på døden. Eg syns fortsatt døden er en urimelig pris man må betale for å leve. Men eg både godtar og veit at alle dør, før eller seinare. Sjøl om eg er ganske overbevist om at nåken en gang finner en 'ungdomskilde', og kan leve masse lenger enn det mennesket kan i dag. Kanskje har eg sett litt for masse Brødrene Dal?

Universet og alt det uvisste er fortsatt skummelt, men det er vell egentlig meir spennande.

No har Rolf laga heimelaga pizza.
I dag fikk eg forresten årboka i posen; Oh happy day!
love gurthi