farewell childhood

Eg vil benytte anledningen til å fortelle deg om en av yndlingsfaga mine akkurat no: Advanced Speech. Eg er den første utvekslingsstudenten som nåken gang har tatt den klassen her, og det er sjølsagt ei ære. Det er en klasse med bare 'seniors' og vi har spennande diskusjona og samtale og reflektera over alt og ingenting kver einaste time. For ikkje å snakke om at læreren er absolut super. Fantastisk.
Til i mårra skulle vi skrive en 'farewell childhood' ''tale'', på 100 ord, og dei skal vi lese for klassen i mårra. Min ser sånn her ut:
Dear childhood; you have taught me so much, and made me so wise.
I hope the kids of the future take good care of you. Appriciate you, and enjoy you. That you'll share your games with them, you fears, your songs, your conflicts, your laughter and your tears.
I wouldn't have made it this far without you. Thank you for every great moment that has prepared me for life as a teenager, on my way into adulthood.
I'll remember you forever, and I'm looking forward to meeting you again in my own kids. And in my grandkids.
Goodbye childhood, goodbye.

hei pus, love gurthi