nr. 100

Det må være et hull i oppdragelsen min en plass, for ingen har nemlig fortalt meg at man ikkje burde dele vannflaske med dei sjuke. Eg trur at det er an av mange grunna av at eg er forkjøla no. Men sjølsagt har 'smittebæreren' det enda verre. Monica har i dag lest 'mitt hjem' og gamle 'se og gør' i mange lange tima på legekontoret for å ta en dum blodprøve. Koffor er det alltid sånn at man må vente? Ikkje bare på legekontoret, men til og med på akutten, når det ikkje er nåken andre i korridorane enn deg + div. lega, så er ventetida ca 2 tima.
Venting derimot trur eg at eg fikk en god porsjon med i barndommen og vidare oppover. Eg vil se på meg sjøl som en heller tilbakelent og tolmodig person. Tru meg, mitt syn på tid er nokså urealistisk. Eg har god til til og med når eg har dårlig tid. For stress er det verste eg veit, sjøl om eg på en eller anna finurlig måte opplever 'stress' hvertfall annakver dag.
I dag har eg ikkje stressa, for i går planla eg i dag ganske bra. Og for en gangs skyld gikk planane gjennom!
Eg har lest så masse naturfag eg meinte å lese, eg har sove (på en benk på kjøkkenet av alle ting, eg sover bedre der enn på sofaen), eg har vert med Småen, og no er klokka 8 og eg sitter her.
I går tok eg nemlig en tur inn på 'boden' og fant mange av mamma sine gamle klær. Deriblant ei dongrijakke, en mønstrete cardigan og ei brun jakke (Som eg tok i bruk allerede i dag). Dit skal eg inn igjen, kanskje skal eg unne meg en tur allerede i dag?
Og på torsdag har eg plannlagt å dra til Førde å feire at naturfagprøven er over. Eg skal kjøpe meg et nytt par kvite tøy sko, og etterpå skal eg ta meg en tur på 'Omatt' og grave etter gull der. No syns eg det skal bli vår.

Eg er veldig lei av å gjøre ingenting aleine. Vil du gjøre ingenting med meg kanskje?
No begynner 'da damene dro'. Det nekter eg å se. love gurthi.

PS! innlegg nr. 100; hurray!