I have, indeed, lost faith in mankind (at least some of 'em)

Somehow, today ended up being a good day. Both me and Jerry tried to figure out why it was a good day, but neither of us had a decent/good answer.

Reasons for why it should not be a good day may be the fact that I left my flashdrive at home this morning so I couldn't present my gov. video (which I was, by the way, really excited for), and my cellphone got stolen. YAAAY

And somehow, I'm still smiling. Maybe it's because I did well on a chem quiz, or that I did well on an algebra test, or that we went to Onalaska for a competition today. It was all gooodddddd.

So, back to the cellphone. I'm pretty sure (Almost a 100% actually) someone hmong stole it, and Qai even told me she thinks she know who took it. You know, I do have hmong friends, and I'm pretty sure this whole A-Hmong-Gilr-Stole-My-Cell-Situation won't make them happy. And that's not a threath. Or maybe it is. What I'm saying is that ''Hmong-Girl'' will regret this.

Eg har mista mobilen min en gang før, og det var i fjor når eg la den igjen på en benk uttafor klasserommet. Og bare 10 min seinare gikk eg til kontoret og der var dte nåken som hadde levert den. Mens i dag var eg overbevist om at den var stjelt. For den låg rett foran meg i det eine øyeblikket, og i det neste var den vekke. Så heile 4. timen i dag tilbragte eg faktisk på politikontoret på skulen (Ja, vi har en egen politioffiser med sin egen politihund (kvit labrador) og sitt eige kontor). Vi anmeldte tjjuverrriet og han hjalp meg å fylle ut mange rare skjema som hadde med anmeldelse å gjøre. Eg skal være ærlig og sei at eg satte utrulig UTRULIG stor pris på at eg blei tatt så alvorlig. Når eg sa til gymlæreren min at eg TRUDDE at mobilen min var blitt stjelt for eg kunne ikkje finne den, så fulgte han meg rett til rektor (Mr. mcDonald) sitt kontor, og han ringte mobilen min kvert 10. minutt i heile dag. Og Zach og Savannah og Patrick har sendt mobilen min en heil haug meldinger i heile dag, og ringt utallige ganger, og til slutt var dte nåken som sendte melding tilbake fra mobilen min, på... Et eller anna asiatisk språk. Og detvar ikkje kinesisk, for Zach ahr hatt kinesisk i 2 år og han forstod ingenting av det som stod der. SÅ JA, der står eg akkurat no. Forhåpentligvis finner eg den/får den igjen på mandag. Min alltid like trofaste vietnamesiske venn, Qai, har sagt at ho er ganske sikker på at ho veit kem vedkommande er, og eg stoler på ho.

Tenk at det er helg.

Ciao! hei pus, love gurthi.