I dag stod eg opp, og så fikk eg besøk av Mari, og så fikk eg besøk av en anna Mari, og i ettermiddag har eg vert med MARIta. Festlig. Det kan umulig være tilfeldig.
2/3 av dei eg har vert med i dag har sagt 'Ha ett fint år. Kos deg. Skriv blogg.' Så at eg reiser om ikkjesålenge begynner sakte men sikkert å gå opp for meg. Av den ene Mari'en fikk eg en cd og nåken andre festeligheta, og eg har lagt av plass i kofferten til det.
Uansett, ikkje lenge etter at Mari nr. 2 hadde takka fint for seg stod U2 - Vertigo på full guffe i stua. Eg var aleine heime. Og eg dansa og hoppa og sprang og ropte og sang. Og mens eg utførte danseritualet mitt låste eg sjølsagt alle dører og sørga for at vinduene var lukka. Eg trur naboane hørte både meg og Bono godt uansett. Anyroad, kall meg en tulling, det var kjekt.
Hello, Hello
Hola!
I'm at a place called Vertigo
Lights go down and all I know
Is that you give me something I can feel
You're teaching me ...aaahhh
Your love is teaching me how
How to kneel
Kneel
Avslutter med et koselig utdrag fra dagbladet:
Politiet i Førde har bedt om assistanse fra Kripos etter at en død person ble funnet i Førde sentrum i kveld. Kripos vil ankomme Førde i løpet av natta eller i morgen tidlig.
Du kan tru eg blei paranoid når eg nåken tima etter å ha hørt nyhenda prøvde å ringe yndlingsgutten min, og han var mildt sagt utilgjengelig. Så utilgjengelig at eg snakka med telefonsvareren hans. Eg trur kanskje vi har nåke på gang, forresten.. Eg og telefonsvarer-dama, altså.
Men eg roa meg sakte men sikkert ned, og sa til meg sjøl at yndlingsgutten min sikkert satt å såg på TV og spiste smash sammen med fetteren sin, fortsatt i Bergen. og eg tok rett.
love gurthi
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar