11. juni 2009

it's not me, it's you

Forget about guns and forget ammunition
Cause I’m killing them all on my own little mission
Now I’m not a saint but I’m not a sinner
Now everything is cool as long as I’m getting thinner

I dag dro eg aleine heile veien fra senga og til togstasjonen i Sandvika. Okei, det var en kvit, og litt svart, løgn. Bestemor kjørte meg på skulen, og Anders (spansken) bærte/fulgte både meg og bagen min fra Hafstad og til Firda billag. Etter det fikk eg hjelp av flybussen, wideroe og NSB. Uten dei hadde eg nok ikkje vert her eg er no. Men poenget mitt var at eg var aleine, og det er ikkje bra. Som eg har snakka med mamma så mange ganga før, så burde man aldri være aleine. Plutselig blir man kontakta av politiet og mistenkt for nåke lurt, og trenger alibi. Det er då du angra på at du blei heime istedenfor å bli med ut eller på bading eller ka som helst.

Det er helt sant. Eg har sett det på TV. Ofte. Du trenger alibi, alltid. love gurthi.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar