Beito

I det eg hoppa i dusjen banka naboane på døra. Naboane er då altså familien Melheim, og dei er naboane våre i Førde, ikkje her. Vi gikk på Peppes, og etter det gikk vi opp i leiligheten og såg 24. For det er det vi gjør sammen, ser TV program. I mårra håpa eg at vi får sett Frustrerte Fruer enten her eller der. Og kem veit, kanskje vi slår to fluer i en smekk og ser Privat Praksis med dei i samme sleng?

Veit du ka eg gleda meg til?
Jo, eg gleda meg til den dagen då eg sovna med sommerfugla i magen, og våkna opplagt med et smil om munnen sjøl om eg nesten ikkje har sove nåke i det heile tatt. Då mobilen er limt til enten øret eller hånda, og eg ser positivt på alt. Til då eg er så usikker på meg sjøl at eg kan innbille meg at eg drømmer alt sammen. Til då det er en ting som fyller tankane mine heile tida, og alt anna blir bare vås. Alt eg prøver å gjøre blir fiasko, og eg ler godt og lenge av det. Til då et smil fra rett person er det einaste som skal til for å overbevise meg om at alt blir bra.
Eg gleda meg til å bli forelska, sjølsagt.
Anyone who can touch you can hurt you or heal you, so be gentle.

I mårra er en ny dag. En ny dag på Beito, en knøttliten plass med en av tidenes merkeligste dialekt og lavare innbyggertall enn Holsa. Eg lika meg her. Det er først når man kommer til Beitostølen at det er skikkelig ferie. Om nåken tima skal eg stå opp til nykokt kakao og ferske rundstykker. Og så bærer det i bakken. Ja :)
I natt skal mobilen min ligge i bilen, fordi det er einaste plassen eg har lader til den. love gurthi