"No rista dåke på hodet, ja! Det hadde eg og gjort om eg var 16 og det var nyttårsafta.."

Første januar. Første dagen i den nye året, som er 2009, om du lurte :)
Og detta feirer man uten hemninga, på nåken måte. Eg kan vell trygt påstå at det er mange som har hatt en bedre dag enn i dag. At det er mange som kanskje føler seg litt dårlige i dag? Kan man sei at dei er nåke i nærheten av fyllasjuke, kanskje?

Men er det virkelig så stort? Er det virkelig verdt å feire?
Imårra er det et år til det er 2 januar i 2010, det burde jo feirast! Og i mårra er og den EINASTE gangen det er 2. januar 2009. Er ikkje det og verdt å feire?

Ikkje misforstå meg. Eg skjønna nyttårsfeiringa, og eg lika den :) Om det er nåke eg ikkje lika med nyttårsfeiringa så er det at mobilnettet blir drit treigt (evt. forsvinner?) og du blir angrepe av meldinger fra nært og fjærnt der det står 'Godt nyttår! :)', og du får ikkje antydninga til dårlig samvittighet engang for å ikkje svare på alle. En plass går grensa, og man må prioritere.
Eg, for min del, sendte ut 'godt nyttår' meldinga etter å ha våkna ca kl 12. Dei gikk til fetter Anders, pappa osv osv.

Og til alle, ALLE andre: godt nyttår! Eg håper du ikkje overvurderer deg sjøl og setter uoppnåelige nyttårsforsett, og om du røyker prioriterer å slutte, for din egen del sjølsagt. At du får et forrykande år med alt du ønsker deg; overlegne skuleresultat, tjener nok penga og har fleire minutt med et smil om munnen, enn uten.

Eg vil sei at eg hadde et smil klistra i trynet med superlim store dela av kvelden i går, og det kan jo ikkje bety nåke anna enn at eg kosa meg?
Sjøl om eg ikkje hadde det like fantastisk som mange andre sikkert hadde det, så hadde eg det kjekt.

Carpe diem, love gurthi.