Den første&siste meldinga

Er du typen som sender den siste meldinga i en samtale?
Eller er du typen som sende den første meldinga i en samtale?
.. Det går sjølvsagt an å være begge.


Me myself er typen som sender den siste meldinga. Og eg hata det.
Forresten, så trekker eg det tilbake. For det stemmer ikkje alltid. Som feks;
Når eg sender mld til mamma, pappa, Sunniva osv.. Då tenker eg fint lite på kem som sender først og sist. Men ellers; er eg typen som sender den siste meldinga.


Og når du først har tilvendt deg den vana å sende den siste meldinga, så er det 'nothing left to do, but hate it'.
.. den tida du ikkje bruker på å hate det bruker du på å prøve å motstå fristelsen.
Sorry, sånn er det bare!

Okei, det er bra at eg kjenner så mange som er det motsatte av meg, for visst ikkje hadde jo 'sms-samtala' fortsatt i det evige, fordi at begge to ville sende den siste meldinga.
Du skjønna det, at det er ikkje det at du vil sende den siste meldinga. Neinei, det er meir en trang du føler. Hvertfall eg.
Det er meir sånn her.. Eg veit at samtalen nesten er over. Men tankegangen min overbeviser meg om å sende ei siste melding. Eg er somregel ganske sikker på at det blir avslutningen på samtalen, men kem veit?! Og så når eg ikkje får svar, så blir eg sur på meg sjøl for å ha sendt den siste meldinga.
Vanskelig å forklare, har du vert der kjenner du deg igjen. Så enkelt er det :)

Men eg sender sjeldent den første meldinga.. For etter å ha (sannsynligvis) avslutta den forrige samtalen, så blir det på grensa til masete å begynne en ny igjen.
Sånn er tankegangen min!

WOAH, det blei rotete!

No er det taco og Grey's med mamma og Rolf.
love gurthi.