Bidrag: til Kjetil og Sveinung

(Først vil eg informere alle om at eg har fått streng beskjed om å skrive på 'dialekt', og ikkje på nynorsk, som forresten er 'hovudmålet' mitt! MEN, enkelte ord skriver eg som dei skrivest, og ikkje som dei uttalast, deriblandt:
Ikkje; eg seier 'ishe'
Er; (som mange andre) eg seier 'e'
.. Og så må du legge inn skarr-R)


Første gangen eg møtte Kjetil og Sveinung hadde eg ei seinvakt i resepsjonen på Sunnfjord Folkehøgskule (som forresten er Førde Vandrarheim om sommeren! Der Kjetil og Sveinung budde ei uke under landsskyttarstevnet 08 sammen med skyttarlaget sitt, Numedal Samskyttarlag om eg ikkje tar helt på jordet feil?). Seinvaktene var som regel ubegrensa kjedelige og uendelig lange. Og klokka tikka sakte mot Paradise Hotel, og eg måtte leve med det at eg mest sannsynlig bare fikk se halve episoden. Så kom det nåken traskande inn i resepsjonen, og dei hang litt rundt om kring før dei vågde seg fram til skranken for å spørr om 'dei kunne få spilla volleyball i gymsalen'. Gjett kem som ufrivillig måtte gå bak dei i taushet helt ned til gymsalen, bare for å låse dei inn? I tillegg greide dei ikkje å finne verken volleyball eller volleyballnett på egen hånd, og heile opplevelsen gjorde meg bare enda meir overbevist om at detta var siste sommeren min på Førde Vandrarheim. Ungdomane fikk streng beskjed om å komme opp til meg etterpå og gi beskjed om at dei gikk fra gymsalen, sånn at eg kunen gå ned igjen å låse, men neeida. Dei gav ikkje beskjed. Og når eg gikk for å se etter dei når vakta mi var over, så hadde dei gått, og lyset var sløkt. Flott.

Neste vakt hadde eg Sunniva med meg som underholdning, og nok en kveld var 'ungdommane' å hang i resepsjonen. Og denna kvelden bare satt dei med kver sin laptop og bråka.. Mens vi prøvde å se Paradise Hotel. Flotters. Eg følte meg egentlig som en sur biblotekar der eg satt. Sur og gammal, og irritert over dagens ungdom som ikkje kunne oppføre seg.Etter ei stund kom en fyr med blondt hår bort i resepsjonen (og hadde antageligvis forstått at vi ikkje satt å gjorde nåke fornuftig), og sa at vi måtte gå på youtube og søke på 'Kjetil og Sveinung'. For å være helt ærlig fikk vi med oss lite av det han sa, og prøvde både 'kjetil og svein' og 'kjartan og sverre' og 'ketil og kjartan'.. Men vi fant KOS-filmane, og skrudde opp volumet for å få cred, og det fikk vi! Vi fikk tilogmed en gul PostIt-lapp med signatur, uuh!
Seinare møtte vi Kjetil og Sveinung i ganga rundt om kring på internatet, på Vie (lokalbutikken, rema 1000) og på vei over et overgangsfelt. To kjekke/artige/kreative kara skal eg sei deg, som eg definitivt skal tvinge til å komme tilbake til Førde nestesommer, ALTHOUGH LS ikkje skal være her (forhåpentligvis).

- Guro Thingvold, Kjetil og Sveinung sin største fan! :)



love gurthi.